Slik unngår du uforutsette utgifter

Ole Larsen
15.08.2021
141 Visninger
uforutsette utgifter

Gjennom livet vil vi alle oppleve uforutsette utgifter. Hvis du enda ikke har gjort det, så kommer en overraskende utgift garantert før eller siden. Dette kan være alt fra en dyr tannlegeregning, en skattesmell eller hvitevarer som ryker.

Uansett hva som skjer, er det alltid ubehagelig å få en regning du ikke har råd til å betale. For å unngå dette, lønner det seg å ha ekstra midler spart opp i en bufferkonto. Sparing er alltid anbefalt, men det er ofte lettere sagt enn gjort.

Vi gir deg noen tips til hvordan du klarer å spare i en bufferkonto, hvordan du kan forutse utgifter og hvor mye du egentlig bør ha til overs. En bufferkonto og oppsparte midler kan være redningen og det som sørger for at du slipper dyre purregebyrer og lignende.

Det kan lønne seg å refinansiere smålån for lavere månedsutgifter.

Hva er en bufferkonto?

En bufferkonto er et ord som brukes om en ekstra sparekonto. Dette er penger som er satt til side og som kan brukes på uforutsette utgifter. Når ting skal repareres eller erstattes, kan dette fort gå ut over den hverdagslige økonomien.

De fleste av oss har ikke flere tusen liggende til overs når bilen plutselig må på verksted, derfor er bufferkonto en god idé. Et smart tips er å opprette bufferkontoen i en annen bank enn den du bruker til daglig.

Hvis kontoen er i den vanlige bank, kan det bli mer fristende å bruke pengene da beløpet alltid er synlig. Ved å opprette i en annen bank du ikke bruker, vil du «gjemme kontoen» for deg selv og mest sannsynlig la den stå i ro til du faktisk trenger beløpet.

En bufferkonto skal være en vanlig sparekonto, slik at pengene er tilgjengelig. Disse skal ikke investeres eller satses på renten. Finn en bank som tilbyr gode renter og opprett en bufferkonto der, da legger du til rette for effektiv sparing i buffer.

Kanskje ikke helt slik som i videoen nedenfor:

Hvor mye skal jeg ha på bufferkonto?

Dette er et vanskelig spørsmål da kontoen bør tilpasses deg og din situasjon. Noen legger vekt på to til tre månedslønner, mens andre baserer det på månedlige utgifter. Sistnevnte er å anbefale, da du får et bedre og mer realistisk grunnlag å forholde deg til.

Alder og livssituasjon er viktig faktorer her. Hvis du for eksempel har kjøpt alle hvitevarene dine på samme tidspunkt, er det ikke usannsynlig at disse må erstattes eller repareres omtrent samtidig.

Hvis du tidligere har hatt problemer med tannhelsen, bør du ta dette med i betrakting og skape rom i bufferen til tannlegeregninger. Vi kan generelt dele befolkningen inn i fire kategorier.

Studenter som leier, unge single med leilighet og fulltidsjobb, etablerte bar med bil, barn og rekkehus og til slutt enslige med barn. Selv om det ikke finnes et fasitsvar, kan vi ta for oss føringer basert på om du leier, eier, har bil, hus, jobber eller er student.

Studenter

Studenter har generelt lite å rutte med, samtidig som de ofte leier bolig til dyre priser. Det er derfor naturlig at bufferkontoen ikke prioriteres først, men det er likevel lurt å ha litt ekstra midler tilgjengelig.

Selv om du ikke eier store eiendeler som kan gå i stykker, kan du plutselig få en dyr tannlegeregning eller en høy strømregning. Noen tusenlapper er tilstrekkelig her, gjerne rundt 5 000 kroner. Da slipper du å bruke hele stipendet på uforutsette utgifter.

Unge singler med bolig og fulltidsjobb

Dersom du har kjøpt din aller første leilighet, er det som regel ikke mye igjen på sparekontoen. En leilighet kan fort bli dyr og det medfølger vanligvis uforutsette utgifter. Her vil anbefalt beløp variere, særlig basert på om leiligheten er ny eller gammel.

Hvis du bor i en bolig med gamle hvitevarer, kan det være lurt å sette av litt ekstra. Generelt sett anbefales det å legge av mellom 10 000 kroner og 15 000 kroner, avhengig av hvor ny boligen er.

Enslige med barn

Enslige med barn må også ta alderen på eiendeler og eiendom med i betraktningen. I tillegg må du huske på at du står alene om utgiftene, og derfor ikke kan få hjelp av en partner hvis noe uforutsett skulle skje.

Det anbefales at enslige med barn har en bufferkonto på minst 20 000 kroner, men gjerne mer for å være sterkere stilt. Hvis boligen er gammel, kan det lønne seg å sette av litt ekstra – det samme gjelder de med små barn.

Par med hus, barn og bil

Dette er kategorien som gjerne opplever mest uforutsette utgifter. Igjen er det viktig å ta boligens alder i betraktning. Det samme gjelder bilen. Alder på bolig og bil er en god indikator for hvor mye dere må beregne i vedlikehold.

I tillegg er barn ofte knyttet til uforutsette utgifter. Dette kan for eksempel være tannregulering og annen helsehjelp. Hvis dere klarer å sette av minst 30 000 kroner, vil dere være best mulig sikret mot slike uforutsette utgifter.

Hvordan spare i buffer?

Å spare er enklere sagt enn gjort, og dette er noe vi gjerne gjør over tid. Ta en titt på eget forbruk og se etter områder som kan kuttes ut. Mange velger å «kickstarte» sparing med et større beløp, dersom du har muligheten til dette.

Sett av et fast trekk hver måned, gjerne den dagen du får lønn. Da merker du ikke at pengene settes bort. Selv om du kun setter av 400 kroner i måneden, blir dette nærmere 5 000 kroner i året. Lag deg et budsjett og hold deg til dette.

Har du mer penger til overs før neste lønning? Sett disse over på bufferkontoen til du har oppnådd ønsket beløp. Det viktigste er at du velger en sparekonto som lar deg spare fast, og som har en høy rente. Ikke la buffer-penger stå på brukskonto, da forsvinner de med annet forbruk.

Hvordan prioritere sparing?

Hvis du sitter på dyr forbruksgjeld, lønner det seg å bli kvitt denne før du starter med sparing i buffer. Prioriter kredittkortgjeld, deretter buffer og så boliglånet. Kortsiktig sparing til oppussing og ferie bør settes på en separat konto.

Til slutt kan du prioritere langsiktig sparing dersom dette er aktuelt, som for eksempel i aksjemarkedet. En bufferkonto kan være redningen når uforutsette utgifter dukker opp. Men vær også bevisst på bosituasjon, barnas og din egen helse. Da blir ikke utgiftene like uforutsette.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her