Slik unngår du restskatt

Ole Larsen
15.08.2021
23 Visninger
Sjekke skatten

Hvert år venter millioner av nordmenn spent på resultatet av skatteoppgjøret. Det store spørsmålet er alltid: Får du penger tilbake på skatten, eller blir det restskatt? De fleste håper naturligvis på førstnevnte, da dette kan bety ekstra penger til sparing, forbruk eller investeringer!

I snitt får nærmere 3 millioner nordmenn tilbake penger under skatteoppgjøret, mens rundt 800 000 opplever å få restskatt. Når man får restskatt er beløpet i gjennomsnitt på rundt 26 000 kroner, noe som kan utgjøre en sur regning!

Heldigvis er det mulig å unngå restskatt. Vi skal her se nærmere på hvordan du kan sikre at du får penger tilbake på skatten.

Hvordan unngå restskatt?

Skatteetaten har delt mange gode tips for hvordan nordmenn kan unngå restskatt. Som regel får man restskatt fordi inntekten man oppga på skattekortet ikke samsvarte med det man faktisk tjente. Du betaler for lite skatt dersom du tjener mer enn du hadde antatt.

Det er imidlertid også mange andre faktorer som kan påvirke hvorvidt du får skattesmell eller ikke. Vi kan for eksempel nevne endret livssituasjon, feil skattetrekk grunnet flere arbeidsgivere og at du har kvittet deg med lån.

unngå restskatt

Unngå restskatt. Betal heller inn litt for mye enn for lite.

Oppgi høyere inntekt enn antatt på skattekortet

Tips nummer én for å unngå restskatt er å runde antatt inntekt opp heller enn ned. Dersom du tror du kommer til å tjene 523 000 kroner, kan det lønne seg å heller oppgi 540 000 kroner for å være på den sikre siden.

Dette vil kanskje medføre at du betaler litt mer skatt hver måned, men da kan du også se frem til å få penger tilbake på skatten. Du kan eventuelt håpe på at du treffer presist på inntekten, slik at du hverken får restskatt eller penger tilbake.

Sjekk alltid hvorvidt skattemeldingen du har sendt inn stemmer overens med skatteoppgjøret som er mottatt. Det er også viktig å sjekke at grunnlaget som er oppgitt på skattekortet er riktig når det kommer til fradrag og inntekter.

Meld ifra om endret livssituasjon

En annen grunn til at mange får restskatt, er at livssituasjonen har endret seg. Slike endringer kan blant annet ha innvirkning på retten din til å motta fradrag. Hvis du glemmer å melde ifra om dette til Skatteetaten, risikerer du å få restskatt.

Eksempler på at livssituasjonen endrer seg kan være at du har barn som slutter i barnehage eller SFO, noe som medfører at du har faste utgifter som forsvinner.

Det kan også hende at du har fått ny jobb med kortere reisevei, eller at du har begynt med hjemmekontor grunnet korona. Dette kan medføre at reisefradrag bortfaller, noe som kan gi utslag på skatten.

Et annet eksempel på endret livssituasjon er at du ikke lenger har rett på støtte fra NAV. Så lenge fradrag faller bort, kan dette føre til at du betaler for lite skatt om du ikke melder ifra.

Meld ifra dersom utgifter forsvinner når du pensjonerer deg

Mange har utgifter i forbindelse med arbeidslivet som gir rett på fradrag. Dersom du nylig har pensjonert deg, kan det være at du ikke lenger har rett på disse fradragene. Både pensjonsinnskudd og fagforeningskontingent er fradragsberettiget.

Hvis Skatteetaten skulle basere skattekortet på eventuelle fradrag du ikke lenger har rettigheter til å motta, kan dette føre til restskatt.

Arbeidsgivere må bruke rett del av skattekortet

Du kan også oppleve å få skattesmell hvis du har flere arbeidsgivere, og disse ikke benytter seg av riktig del av skattekortet. I skattekortet fremkommer det tydelig hvem som skal bruke hvilke skattetrekk.

Biinntekter skal skattes høyere enn inntekten fra hovedarbeidsgiver. Dersom du betaler «vanlig» skatt for ekstrajobben din, kan dette føre til en sur skattesmell. Husk at hovedarbeidsgiver kan benytte tabelltrekk, mens eventuelle andre arbeidsgivere skal benytte prosenttrekk.

Meld ifra om lån som har blitt nedbetalt

Mange er ikke klar over at renter utgjør et viktig fradragsgrunnlag når skatt skal beregnes. Renter du betaler på lån (som kredittlån, studielån, boliglån eller billån) er fradragsberettiget. Dersom du plutselig betaler ned lånet ditt, må du huske å endre skattekortet.

Du kan også oppleve å få restskatt dersom rentenivået på lånene dine plutselig skulle falle mye. Dette fordi du da vil betale mindre i renter enn hva som først var antatt. Husk å endre skattekortet ditt slik at gjeld og renter oppgis korrekt.

Fordel boliglånet riktig

Dersom du og en ektefelle eller samboer har flyttet sammen og kjøpt bolig, kan dere velge å fordele rentene mellom dere. Hvis gjelden kun er fordelt på en av partene, kan dette medføre at én får restskatt og én får penger tilbake på skatten.

Finn derfor ut hvordan et eventuelt boliglån skal fordeles dere imellom, slik at dere unngår kjedelige overraskelser.

Sjekk at alle opplysninger i skattemeldingen stemmer

Dersom du skal unngå restskatt er det helt grunnleggende at du tar deg tid til å se gjennom alle de forskjellige postene i skattemeldingen din. Du bør se på alt fra gjeld til formue, og passe på at både inntekt og andre poster er riktige.

Hvis du har barn i barnehage, kan det være greit å kontrollere at barnehagen har husket å melde inn opplysninger om utgifter. Så lenge alle opplysningene i skattemeldingen stemmer og du melder ifra om endringer underveis, har du ingen grunn til å frykte restskatt.

Hva gir penger tilbake på skatten?

Det er mange livsendringer som kan føre til at du får penger tilbake på skatten. Dersom du har fått barn kan du ha rett på en rekke fradrag. Du kan også få penger tilbake på skatten dersom du har økt grad av lån (for eksempel tatt opp boliglån).

Ellers er det vanlig at renteøkning gir penger tilbake på skatten, da dette medfører høyere renteutgifter. Det kan også hende at du får penger tilbake på skatten hvis du nylig startet i ny jobb og har fått lengre reiseavstand til arbeidsplassen.

Oppsummering: Slik unngår du skattesmell

Det å få restskatt er noe de fleste ønsker å unngå. Heldigvis er det ganske enkelt å unngå skattesmell, så lenge du husker å kontrollere skattekortet ditt.

Det er også viktig å melde ifra om livsendringer – som at barn har sluttet i barnehage eller at rentene på lånet har blitt lavere.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her