Slik sjekker du kredittscoren din!

Ole Larsen
15.08.2021
133 Visninger
sjekke kredittscore

Har du fått beskjed om at noen har gjort en kredittvurdering av deg? Dette kan føles ubehagelig, men det betyr ikke at noen mistenker deg eller din økonomi. En kredittvurdering er standard praksis når du søker om lån, tegner forsikring eller søker om et nytt mobilabonnement.

En kredittvurdering innebærer at noen er på kredittscoren din. Dette er et tall som indikerer hvor kredittverdig du er, basert på økonomi og betalingshistorikk. Før du søker om å inngå nye avtaler eller et lån, kan det være lurt å gjøre en kredittsjekk av deg selv. Da vet du hva bankene kommer til å se og kan forberede deg på prosessen.

Du kan sjekke kredittscoren din på nettsider som Kredittopplysningen, Experian, Bisnode og Defero. Men dette tallet er ikke alltid lett å forstå seg på. Hva er egentlig en god kredittscore? Hvorfor er dette tallet viktig, og hva har det å si for deg som privatkunde? Dette skal vi gå nærmere innpå.

Hva er en god kredittscore?

En kredittscore er altså et tall som forteller banker og finansinstitusjoner noe om din økonomiske historie. En god kredittscore gir bankene en ekstra sikkerhet på at du er en trygg betaler og at du mest sannsynlig kommer til å klare innbetalinger og regninger i fremtiden.

En dårlig kredittscore kan derimot sette kjepper i hjulene for deg, og gir bankene et inntrykk av at du ikke er en attraktiv kunde. La oss se nærmere på de ulike tallene og hvilken risikokategori de putter deg i.

  • 0-30 = Høy risiko
  • 31-49 = Middels/høy risiko
  • 50-61 = Middels risiko
  • 62-72 = Middels/lav risiko
  • 73-100 = Lav risiko

Dette er tabellen som blir brukt på privatpersoner. Dersom du er en bedrift brukes et annet system, kalt AAA-ratingsystemet. Vi kan dermed si at alt over 50 poeng, regnes som en middels til lav risiko. Dette betyr at banken mest sannsynlig ser på deg en som en attraktiv kunde, men her vurderes også sakene individuelt.

Hvordan beregnes en kredittvurdering?

Det finnes mange modeller som brukes for å skape en rating og en kredittscore. Selv om kredittscoren alltid blir gitt i form av et tall, vil intervallene avhenge av hvilken modell banken bruker.

Du kan har kanskje hørt om venner som får avslag i én bank, men blir godkjent i én annen. Dette skyldes at bankene bruker forskjellige modeller, vurderer resultatene ulikt og ser på hver individuelle søknad. I tillegg er det andre aspekter som teller inn i beregningen.

Kredittscoren tar nemlig også for seg inntekt og lønn. En person som aldri har hatt en inkassosak, betalingsanmerkning eller høy gjeld, kan få en dårlig score dersom han har lav lønn. Mye av beregningene går på statistikk, og dessverre kobles ofte lav inntekt sammen med en langsiktig dårlig håndtering av økonomi.

Heldigvis er det ikke alltid at bankene tar statistikken med i beregning. Hvis du for eksempel har vært kunde i en bank over lengre tid, ser de som regel bort fra denne statistikken. Da kjenner de deg og din økonomiske historikk, og vet at du ikke går under den angitte kategorien.

Hvilke punkter blir vurdert i en kredittscore?

En kredittscore, eller kredittsjekk, tar for seg mange punkter knyttet til din økonomi. Her blir det blant annet sett på inntekt og stabiliteten til denne over de siste årene. Dersom inntekten er fallende eller ustabil, kan dette telle negativt inn på scoren.

Videre blir det sett på gjeld, sammenlignet med inntekt. Her blir både forbrukslån, kredittkortgjeld, studielån og andre typer lån tatt med i betraktningen. Ett av punktene bankene ser sterkt på, er aktive inkassosaker og betalingsanmerkninger.

I tillegg spiller alderen til kunden en stor rolle. Jo yngre du er, desto lavere kommer scoren til å bli. Dette skyldes helt enkelt at betalingshistorikken naturligvis er kortere enn en eldre søker. Hyppig flytting og endring av bostedsadresse, kan også spille negativt inn. Dette gir en indikasjon på ustabilitet.

Hvis formuen din plutselig går ned, er dette også en negativ faktor. Men en fallende formue er naturlig når du for eksempel har kjøpt bolig. Selv om noen punkter virker negativt, vet bankene det ikke alltid nødvendigvis reflekterer søkerens betalingsevne.

Når blir kredittsjekker gjort?

En kredittsjekk blir gjort i flere sammenhenger, men det er bare det offentlige eller finansinstitusjoner som har lov å sjekke din kredittscore. Målet er som sagt å finne ut om du kan betale for deg, før institusjonen godtar deg som kunde. Ingen ønsker å låne bort penger eller inngå avtaler, dersom de ikke får betalt tilbake.

En kredittscore blir gjort når du skal søke om lån i banken, søker om forsikringsordninger eller når du ønsker å stifte et nytt mobilabonnement, strømabonnement eller en annen betalingstjeneste.

I noen tilfeller kan også en potensiell arbeidsgiver gjøre en kredittsjekk av potensielle kandidater, men her må det foreligge en god grunn. Dersom du har søkt på en stilling av høy funksjon og med økonomisk ansvar, kan arbeidsgiver søke om å gjøre en kredittsjekk av deg.

Dersom en arbeidsgiver ønsker å sjekke kredittscoren til søkere, må dette være i siste ledd av ansettelsesprosessen. Det er altså ikke slik at de sjekke alle søkere, men gjerne de to site og mest aktuelle kandidatene. Du vil alltid bli varslet når noen har foretatt en kredittsjekk av deg.

Kan jeg forbedre min kredittscore?

Det enkle svaret er ja, det er mulig å forbedre kredittscoren. For å gjøre dette må du snu om på de faktorene som trekker scoren ned. Her vil det være aktuelt å betale ned inkassokrav og betalingsanmerkninger, slik at de slettes fra scoren din.

Selv om en kredittscore kan føles urettferdig og i noen tilfeller skummelt, er dette en standard praksis som blir gjort. Alle vil oppleve at noen andre gjør en kredittscore av dem, men det kan være lurt å få en innsikt i egen score før du søker om lån og lignende.

Hvis du opplever avslag på avtaler og søknader, kan det være lurt å gjøre en kredittsjekk av seg selv for å finne ut hvor problemet. Dette er helt gratis og kan gjøres på for eksempel Experian eller Bisnode.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her