Derfor bør du ha god kredittverdighet

Ole Larsen
15.08.2021
141 Visninger
kredittverdighet

Opplever du at banken sier nei til lånesøknaden din? Eller kanskje du har problemer med å stifte mobilabonnement, strømavtaler og nye forsikringer? Da er sjansene store for at du har problemer med din kredittverdighet.

Når du skal inngå nye avtaler og betalingstjenester, vil selskapet forsikre seg om at du er en god betaler i forkant. Dette gjør de ved å utføre en kredittsjekk og av din kredittverdighet. Her får selskapet en indikasjon på hvorvidt det er sannsynlig at du kommer til å klare å betjene innbetalingene.

En god kredittverdighet er viktig av flere grunner, og en dårlig kredittverdighet kan sette mange kjepper i hjulene. Men hva ser egentlig bankene og finansinstitusjoner på når de gjør en kredittvurdering, og kan du forbedre din egen kredittverdighet? Dette skal vi gå nærmere inn på.

kredittsjekke

 

Hva er kredittverdighet?

Kredittverdighet, kredittsjekk, kredittscore og kredittvurdering, betyr i bunn og grunn det samme. En kredittvurdering eller en kredittsjekk, ser på din kredittscore for å vurdere din kredittverdighet. Forvirret? Det er en enkel prosess som innebærer at selskapet ser på betalingshistorikken og betalingsevnen din.

Dersom du har en aktiv inkassosak pågående, eller har pådratt deg en betalingsanmerkning, vil dette bli registrert i et digital register. På samme måte som at vi har et gjeldsregister i Norge, har vi også et kredittopplysningsbyrå som sitter på informasjon om saker knyttet til ditt navn.

Når du for eksempel søker om et boliglån, er det viktig for banken å vite at du kan betale for deg og betjene de månedlige innbetalingene. Da gjør de en kredittsjekk for å se om du har betalingsanmerkninger eller andre saker som tilsier at du ikke er en god betaler. Det er dette som er din kredittverdighet.

Videre kan også bankene se på kredittscoren din. Dette er tall som tar for seg mer enn kun inkassosaker og betalingsanmerkninger. Her blir din betjeningsevne vurdert basert på inntekt, stabilitet i økonomi, bosituasjon, alder og andre faktorer.

Hvem kan gjøre en kredittsjekk?

Du kan gjøre en kredittsjekk av deg selv helt gratis på nett. Her er det Experian og Bisnode som er de mest populære alternativene. Videre kan banker og finansinstitusjoner gjøre en kredittsjekk av deg, men dette vil du alltid få opplysninger om.

En kredittsjekk blir kun gjort, dersom du har søkt om lån eller andre avtaler og betalingstjenester. Det er ikke slik at hvem som helst kan se din kredittverdighet og disse sjekkene blir ikke gjort vilkårlig.

Det er standard praksis at banker sjekker kredittverdigheten til søkerne sine – dette vil alle oppleve en eller annen gang i løpet av livet. Det er viktig å ha en god kredittverdighet, da dette er avgjørende for hvorvidt du får innvilget avtaler, lån og forsikringer.

Hvordan få bedre kredittverdighet?

En kredittverdighet er ikke statisk og vil endre seg i takt med din økonomiske situasjon. Heldigvis er det ikke slik at dersom du får en betalingsanmerkning, vil den være der for alltid. Både anmerkninger og inkassosaker blir slettet fra navnet ditt, så snart du gjør opp for deg.

Dersom du søker om boliglån, lønner det seg å ha spart opp en god del i egenkapital. Dette fungerer som en ekstra sikkerhet, og vil på den måten også forbedre kredittverdigheten i bankens øyne. Kredittverdighet handler som sagt om din tidligere historikk, men bankene tar også høyde for andre punkter som kan avgjøre betalingsevnen din.

Jo flere du har, desto vanskeligere blir det å betjene et nytt lån. Dette er særlig aktuelt om du har usikrede lån, som forbrukslån og kredittgjeld, da dette generelt er dyre lån med høye renter. Hvis du klarer å betale ned på disse, stiller du og din kredittverdighet sterkere.

Er inntekt knyttet til kredittverdighet?

Inntekt er absolutt et område som blir tatt med i betraktning når du søker lån. Selv om du har en god betalingshistorikk, trenger du inntekt til å kunne betjene de månedlige kostnadene. Det ikke like aktuelt om du skal søke forsikring eller stifte abonnementer.

Banken vil derimot legge stor vekt på inntekt, og helst vil de at du skal ha en stabil inntekt. Dette vil si at det kan være vanskelig å få lån, dersom du ikke har en fast jobb eller en heltidsstilling – selv om det er mulig å få lån dersom du er fast deltidsansatt.

Når du søker om lån, vil bankene nemlig se på de siste lønnsslippene dine. Men inntekt er veldig sjeldent noe som holder seg helt stabilt over lengre tid. Hvis du vet at du skal få en lønnsøkning i nærmeste fremtid, lønner det seg å gi banken dokumentasjon på dette.

Myter om kredittverdighet

Mange tror at alder har en stor påvirkning på kredittverdigheten, dette stemmer ikke alltid. Alder virker inn på selve kredittscoren på unge, mer enn på eldre. En ung person har en mye kortere betalingshistorikk å vise til, og vil derfor ha en noe dårlige kredittscore. Men dette tar alle banker høyde for, en slik negativt påvrikning vil ikke påvirke vurderingen.

Det er også en myte at kredittverdigheten til samboeren eller ektefellen din påvirker deg. Dette stemmer ikke. Selv om samboeren din har hatt økonomiske problemer, vil ikke dette påvirke din kredittverdighet. Men dersom du tar opp gjeld med noen andre, kan dette påvirke kredittscoren. Men med to separate økonomier, blir dere sett på som atskilte personer.

Gjeld gir heller ikke automatisk dårlig kredittverdighet. En person kan ha null i gjeld, men likevel få en dårlig kredittverdighet om de ikke har en historikk å vise til. Gjeld er helt vanlig og de aller fleste i Norge har lån. Så lenge du betjener gjelden som avtalt, er det ingenting i veien med å ha lån.

Oppsummering

Kredittverdighet kan høres vanskelig ut, men det handler bare om din evne til å betale regninger og betjene den gjelden du har. Det er mange faktorer som spiller inn på kredittverdigheten og alle banker vurderer lånesøknader forskjellig.

Det viktigste er å være oppmerksom på eventuelle betalingsanmerkninger og inkassosaker. Dette er to av områdene som virker mest negativt på kredittverdigheten din. Heldigvis er dette faktorer som kan fikses, så lenge du gjør opp for deg.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her