Slik unngår du purregebyr

Ole Larsen
15.08.2021
429 Visninger
purregebyr

Alle kan glemme å betale en regning av og til. Dette fører til purring og ofte et purregebyr. Et purregebyr er ikke farlig og vil ikke ha noen konsekvenser for din betalingsevne, så lenge du betaler gebyret, den opprinnelige regningen og gjør opp for deg.

Dersom du ikke betaler purregebyret og regningen, kan problemene starte å rulle. Det tar ikke lang tid før du skylder mer enn den opprinnelige regningen, og i verste fall kan situasjonen ende med rettslige skritt og betalingsanmerkninger. Vi gir den en innføring i prosessen og hvordan du unngår purregebyr.

Faste trekk og oversiktlig økonomi

Den enkleste måten å unngå purregebyr på, er rett og slett å betale regningene sine i tide. Dette er gjerne enklere sagt enn gjort, men det finnes løsninger som gjør det lett å betale for seg. Avtalegiro og faste trekk, er en enkel måte å vite at regningene blir betalt, uten at du må gjøre mye arbeid på egenhånd.

Sørg for at slike faste trekk blir gjort på et tidspunkt hvor du har penger på kontoen. Du har som regel mulighet til å selv velge når trekk blir gjort, både på forsikringer, mobilabonnement og lignende faste utgifter.

Mange velger å sette datoen til noen dager etter lønning, slik at de er sikre på at regningen faktisk blir betalt. Dette er en enkel måte å holde økonomien ryddig på, men det er også viktig at du sjekker opp i betalingene i ny og ne.

Dersom du har problemer med økonomien, er det ikke uvanlig at brev forbli uåpnet og at du ikke logger deg inn i den digitale postkassen. Men jo fortere du får betalt eventuelle krav, desto billigere blir det. Regninger forsvinner ikke av seg selv, men vokser seg heller større.

Dette gjør du når regningen ikke kan betales

Hvis du sliter med å få betalt regningene dine, er det viktig å vite at du ikke er alene. Start med å åpne alle brev, regninger, meldinger i nettbanken og e-post. Sorter sammen de purringene og inkassokravene som hører sammen, slik at du finner det nyeste kravet. Finn deg selv i gjeldsregisterert og se all kredittgjeld opplyst der.

Betalt det du kan og ta kontakt med Nav eller kommunen for hjelp. Det er aldri for sent å snu og det finnes løsninger som kan hjelpe deg ut av situasjonen. Det viktigste er å ta et grep å starte, slik at kravene ikke vokser seg større.

Hva er et purregebyr?

Dersom du ikke har betalt en faktura, vil du få en purring. Her kan selskapet også legge ved et purregebyr som skal dekke de ekstra kostnadene det koster firmaet å purre etter det utestående beløpet.

Hvis en faktura ikke blir betalt innen forfallsdato, har utsteder altså lov til å sende et purregebyr i posten. Dette kan sammenlignes med renter for tiden som har gått uten betaling. Selv om det kan være kjedelig å betale gebyret, er det viktig at dette blir gjort.

Purregebyr kommer vanligvis to uker etter at den opprinnelige regningen har forfalt, altså etter 14 dager. Dette er en påminnelse til kunden, slik at de blir oppmerksomme på at regningen ikke er betalt. Det nye gebyret vil ha en forfallsdato på ytterlige 14 dager, og det skal stå tydelig informasjon om regningen og den opprinnelige fakturaen.

Dersom du ikke betaler det andre purregebyret, vil du få en inkassovarsel. Det skal purres to ganger før firmaet lovlig kan sende ut varsel om inkasso. Når et inkassovarsel kommer, vil det etter 14 dager bli lagt til et nytt gebyr og du vil mest sannsynlig få en betalingsoppfordring og varsel om rettslige skritt.

Rettslig inndrivelse og betalingsanmerkning

Hvis du ikke betaler etter en betalingsoppfordring, kan inkassoselskapet ta saken videre til namsmannen. Dette kalles for en rettslig inndrivelse og resulterer i enten pant av eiendeler eller trekk i lønn.

Hvis saken har gått så langt, og du er uenig i kravet, kan du be om at saken behandles av forliksrådet. Dette gjør du ved å sende en skriftlig beskjed til inkassoselskapet. Du vil deretter får en innkalling og må møte opp i forliksrådet. Her skal du begrunne hvorfor du ikke er enig med kravet.

Når saken har endt med rettslig inndrivelse, kan du få en betalingsanmerkning. Dette er en merknad som ubetalt inkassosak, som blir slettet når du har gjort opp for deg. Du vil alltid få en varsel fra kredittopplysningsbyrået dersom de rapporterer en betalingsanmerkning.

Sjekk muligheter for refinansiering med anmerkning.

Når du søker om kreditt, boliglån, tegner forsikring eller bestiller abonnement, vil selskapet gjøre en kredittvurdering av deg. Dette innebærer at sjekker for betalingsanmerkninger, for å vite om du kan betale for deg. Det kan være vanskelig å få innvilget avtaler med betalingsanmerkninger, og det er derfor viktig at purregebyr blir betalt før saken går så langt.

Hvor stort kan et purregebyr være?

Hvor mye du må betale i purregebyr, vil variere. Dette avhenger både av den opprinnelige fakturaen, samtidig som firmaet må forholde seg til reglene i Inkassoforskriften. Du må som sagt få to purregebyr før du får et inkassovarsel.

Det første purregebyret er på selve regningen, mens det andre er purring på den første purringen. Lover og regler kan endre seg, men i skrivende stund kan ikke gebyret overskride 1/10 del av inkassosatsen. Denne satsen blir satt hvert år, og er å finne i forskriften til inkassoloven.

Hva gjør jeg med et purregebyr?

Det viktigste er at du betaler gebyret snarest. Jo lengre du venter med å betale, desto dyrere blir det. I verste fall gebyret gå over til inkasso, betalingsanmerkning og rettslige skritt. Det er ikke vanskelig å betale et purregebyr, dette gjør du på samme måte som en vanlig regning.

Hvis du ikke har råd eller mulighet til å betale gebyret eller et inkassovarsel, er det viktig at du tar kontakt med firmaet som har sendt deg varselet. Ofte er det mulig å komme til enighet og finne alternative løsninger, slik at du slipper at regningen vokser seg større og større.

Noen selskaper godtar betalingsutsettelse, og noen godtar delbetalinger eller alternative avtaler om nedbetaling. Det viktigste for selskapet er at de vet at du kommer til å betale, og de aller fleste går med på avtaler som passer for begge parter.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her