Hva er en gjeldsordning?

Ole Larsen
15.08.2021
738 Visninger
gjeldsordning - løsninger - forklaring

En gjeldsordning er en offentlig avtale for tilbakebetaling av lån. Man kan bli tvunget inn i den eller man kan oppsøke den frivillig, hvis man sliter med nedbetalingen av gjelden. Avtalen gjelder mellom deg og den du skylder pengene til, og vil ha forskjellige krav og betingelser.

En gjeldsordning er streng, og styrer hele økonomien din. Du vil få satt opp et budsjett som du må følge, og det er en tjeneste for dem som har såpass store problemer at man ikke finner konkrete løsninger, eller ligger såpass langt bak på tilbakebetalingen at den du skylder penger reagerer.

Det kan være fint for mange, ettersom det er ute av deres egen kontroll. Man kan stole på at de som da overtar styringen har peiling, og vil rette opp økonomien din og skaper over tid en generelt god kontroll for deg selv, og du kommer ut av en veldig kjip situasjon, som du kanskje ikke hadde ellers. Før man vurderer om man bør gå inn i en frivillig gjeldsordning, bør man se på alternativene.

Et alternativ er refinansiering av lån, og dette er en veldig god løsning som passer de fleste situasjoner.

Man kan gjennom løsninger hvor du enten løser det på egenhånd, eller lager frivillige avtaler, styre det lettere selv, og forhåpentligvis slippe den store gjelden.

Gjeldsordning register

Må man inn i en gjeldsordning, blir man registrert. Har man fått innvilget forhandlinger eller ordninger for gjeld, vil man bli registrert her sammen med alle relevante opplysninger. Dette er jo helst noe man vil unngå, ettersom det kan fungere litt som en anmerkning, og man vil slite videre.

Det er vanskelig å inngå nye avtaler for kreditt og lån og andre tilbakebetalinger hvis man har et stempel på seg som sier at man er dårlig til å tilbakebetale gjeld. Hverken de man skylder penger eller en selv er tjent med slike registreringer, og det bør unngås så godt som man kan.

Gjeld oppstår når man bruker mer enn man tjener eller har råd til, og det er derfor grep som kan bli tatt. Med lån fra banker som gjør ting mer oversiktlige og refinansiering som kan fjerne mange av de større utgiftene og spre dem utover lengre tid, kan man slippe at det går så langt til å begynne med.

Da slipper man å være registrerte, og kan i fremtiden stille sterkere i nye situasjoner hvor gjeld og tilbakebetalingskrav kan oppstå. Dette er et av de store problemene med gjeldsordninger, og man ønsker virkelig ikke det stempelet at man ikke kan tilbakebetale gjeld.

Frivillig vs. Tvungen gjeldsordning

Det finnes to overordnede former for gjeldsordninger. Den ene er frivillig og den andre er tvungen. De forskjellige ordningene stiller i hovedsak likt, men kommer i litt forskjellige situasjoner og kan har forskjellige utfall, med tanke på påvirkning av fremtidige avtaler og lån.

En tvungen gjeldsordning kommer når staten må trø inn og være streng med deg, ettersom du ikke har betalt tilbake gjelden din etter avtale. Dette er veldig kjipt og kan føles veldig urettferdig. Det er likevel til ditt eget beste, og du burde kanskje oppsøkt en frivillig gjeldsordning før det gikk så langt.

En frivillig gjeldsordning, er noe man oppsøker selv. Disse avtalene blir som regel inngått om det er ufrivillighet fra kreditorene sin side, når det kommer til avtalene om nedbetaling. Kreditorer med krav som man synes er urimelige eller man ikke kan nå, er utrivelige og da kan man oppsøke hjelp.

Tvangssalg kan være en del av en gjeldsordning, og dette kan også være aktuelt før du går inn i forhandlinger.

Namsmannen mottar søknaden din og behandler den, og får du det innvilget vil det fungere nokså likt som en tvungen gjeldsordning utover formålet og hvor invaderende det føles. Får du det innvilget tar staten over økonomien din og hjelper deg med å komme deg på rett kjør igjen.

Får du lån etter en gjeldsordning?

Gjeldsordninger og spesielt registreringen av alle som har måtte bli med på sånne ordninger, er negative når det kommer til søknader om lån. Aktørene vil da se at du sliter med tilbakebetaling, og vil regne med at du forvalter pengene dine dårlig. Det trenger likevel ikke bety at du ikke kan få lån.

Alt utenom registreringen blir nullstilt når du går ut av ordningen, og i mange tilfeller er det forklarlige hendelser som har ført til at man sleit med tilbakebetalingen av gjelden, og dette er bankene eller aktørene som tilbyr lån ofte forstående på. Så man trenger ikke å fortvile.

Det finnes også lån man kan ta opp, hvor slike ting ikke er viktige, som man kan ta nærmest ubetinget. Disse har ofte dårlige avtaler og kan føre til videre problemer, og bør i hovedsak unngås. Man kan bli lurt inn i en ny syklus med økonomisk trøbbel, og det vil virke mot sin hensikt.

Gjeldsordning og arv

Er du så uheldig at du ender opp i en gjeldsordning, er det flere ting man må tenke på når det kommer til inntekt. Overskudd som arv eller andre lignende ting vil man ikke kunne nyte noe særlig av. Ordningene krever at i alle fall deler av disse beløpene må betales til kreditorene.

Du må da selv kontakte kreditorene og gi beskjed om dette. Arv er noe som står mange nært, og det kan hende man må selge gjenstander som har ekstremt stor betydning for deg. Dette er veldig kjipt, og en situasjon man helst ikke vil stå i. Kreditorene kan kreve enten deler eller hele arven.

For å slippe å miste eventuell arv og å i det hele tatt stå i en så kjip økonomisk situasjon som man må stå i for at gjeldsordninger er aktuelle, kan man refinansiere eller ta en ny titt på egen økonomi før man velger å inngå avtaler eller foreta seg kjøp som medfører at man ender i en situasjon med gjeld.

Hold orden på din egen økonomi, og ikke bruk penger utover det du har råd til. Hver påpasselig når du inngår avtaler, og ikke bli lurt, og ikke tenk at det ikke er viktig å ha oversikten. Oversikt og kontroll er nøkkelord når det kommer til økonomi og er noe man bør tilegne seg.

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her