DigiFinans

DigiFinans

Kr 65 000 o/ 5 år, mnd 1.562 kr. Total kostnad for lånet er da 93.730 kr. Nom rente 13,49 %, effektiv rente er 14,9%.

Søk her

Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret er et register over hva privatpersoner har i usikret gjeld. Det er ikke hvem som helst som kan få innsyn i disse opplysningene, og det er kun en liten håndfull selskaper som har lov til å innhente, og lage et register over hvilken gjeld du har.

Registeret kom som et resultat av gjeldsinformasjonsloven. Denne loven legger grunnlaget for gjeldsinformasjonsforskriften, som er et middel for å senke risikoen usikret gjeld i befolkningen vil ha på økonomien.

Formålet med gjeldsregisteret

Formålet med et gjeldsregister, er å senke misligholdet av usikrede lån, som egentlig bare er en fordel for de som låner penger. Uten å spekulere for mye, er nok mange av forbrukslånene og kredittkortene et resultat av impuls. Det er heller ikke uvanlig å søke på flere lån samtidig, og da bankene gjerne tilbyr å låne deg mer penger, om du har økonomi til det, er det nok mange som plutselig har flere lån. Mange ganger høyere enn de søkte om i utgangspunktet. Og dermed en høyere gjeldsbelastning enn låntaker egentlig ikke har råd til.

Med gjeldsregisteret vil et slikt tenkt eksempel skildret ovenfor være vanskeligere. Bankene har plikt til å undersøke hvor mye du har i gjeld, og også sende inn informasjon om din usikrede gjeld til de selskapene som har konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge.

Alle som er registrert i registeret vil ha innsyn – det koster ingenting og du kan bruke disse opplysningene til din egen fordel, når du skal ønske om refinansiering, lage budsjett og ellers ha opplyst om hva du har i gjeld.

Gjeldsregisteret – nyttig redskap for bankene

Gjeldsregisteret er et redskap bankene kan bruke, for å se om en søker har usikret gjeld. Det er nemlig krav til hvor stor gjeldsbyrde du kan ha (fem ganger brutto årsinntekt), noe som inkluderer all gjeld. Når bankene kan gå inn i registeret, vil dette være oppdaterte opplysninger (oppdateres flere ganger daglig, og det vil være betydelig vanskeligere for en lånekunde å “pynte på sannheten”, til fordel for både bankene og også den potensielle lånekunden.

Opplysningene som er i gjeldsregisteret er kun tilgjengelig for bankene og for deg. Det er ikke hvem som helst som kan få innsyn, ei heller får lov til å legge inn opplysninger om deg. på den andre siden har bankene plikt til å legge inn opplysninger om din usikrede gjeld, noe som også gjelder andre kreditorer.

I tillegg til utestående kreditt, kan bankene også se hvor mye som er rentebærende gjeld og hva som eventuelt er hovedkravet, og er opplysninger som er synlig selv ved eventuelle inkassokrav.

Hva du kan bruke gjeldsregisteret til

Alle som er registrert i gjeldsregisteret kan se egne opplysninger. Dette gjøres enkelt ved å logge inn og det koster ingenting. Den desidert største fordelen, er at du selv kan se hvor mye kreditt du har utestående eller potensielt, og er opplysninger du kan benytte om du vil søke om refinansiering for eksempel.

De som har satt opp regnestykket på egen hånd, vet nok hvor tidkrevende det er å samle opplysninger om gjeld. Og sjeldent er disse opplysningene oppdaterte. Ved å bruke gjeldsregisteret aktivt, kan du når som helst få et øyeblikksbilde i hvor mye du faktisk har utestående. Selv om du ikke har intensjoner om å refinansiere gjeld eller har gjeldsproblemer, er det smart å ha en oversikt over hvor mye du skylder av penger.

innsyn egne opplysninger

Opplysningene i gjeldsregisteret

Gjeldreisteret har begrensede opplysninger om gjelden din: Det vil kun være usikret gjeld, som er listet opp, og ikke boliggjeld, billån (med sikkerhet) osv.

Gjeldsregisteret inneholder opplysninger om usikret gjeld:

  1. Kredittkort.
  2. Forbrukslån.
  3. Billån uten sikkerhet.
  4. Annen kredittgjeld (eksempelvis hvitevarer).

Hvem du har lånt fra, renten på lånet og hvor mye som er utestående vil stå opplyst. Har du kredittkort, vil det står hvor mye du har i mulig kreditt (ikke hvor mye av kreditten du har brukt) og dette teller inn som gjeld også.

Du vil også se det står opplysninger som “rentebærende gjeld” og “ikke rentebærende gjeld”. Her er førstnevnte den gjelden det løper renter på og sistnevnte er gjeld det ikke løper rente på, som eksempelvis kredittkort hvor det er rentefrie dager.

Andre som kan ta ut opplysninger fra gjeldsregisteret er Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Disse benytter kun informasjonen på et overordnet nivå, til å lage analyser og informasjon for alle.

Kredittscore – basert på offentlige opplysninger

Kredittscore er et mål som bankene benytter, for å se hvilken risiko bankene har ved å låne deg penger. Dette avgjøres gjennom demografiske forhold (alder osv.) samt dine økonomiske forhold hvor det er offentlig tilgjengelige opplysninger. Alle banker har sin egen vurdering, men benytter seg av kredittopplysningsbyråer til å hente inn informasjon om deg. Denne informasjonen inkluderer eventuelle betalingsanmerkninger, skatteopplysninger og andre økonomiske forhold.

Les mer om kredittscore i utdypende artikkel ved å klikke her.

Et søk i gjeldsregisteret benyttes også til å lage en kredittvurdering av deg, og vil påvirke kredittscore, enten i positiv eller negativ forstand. Som regel vil en kredittscore gå på en skala fra 0-100 (noen ganger 0-1000) avhengig av hvilken bank som vurderer deg.

Når det er blitt foretatt en kredittvurdering, av et kredittopplysningsbyrå, vil du få et gjenpartsbrev som informerer deg om dette. Dette er vanlig praksis og noe du skal forvente, uansett hvilken type lån du er ute etter, også refinansiering. Du kan kredittvurdere deg selv via flere selskaper, noen ganger gratis, andre ganger mot et lite beløp.

Gjeldsregister logg inn

For å logge inn på et gjeldsregister trenger du kun BankID. Da vl du få tilgang til alle opplysningene registeret har om deg. Det er flere gjeldsregistre, som har lisens til å hente inn informasjon om din usikre gjeld, og er i skrivende stund disse:

  1. Gjelds Informasjon AS (som Finans Norge står bak).
  2. Gjeldsregisteret AS (som Evry Norge står bak).
  3. Experian Gjeldsregister AS (som Experian står bak).
gjeldsregisteret logg inn
Klikk på «logg inn» så kan du identifisere deg med BankID

Når du er logget inn, kan du få en utskrift av registrerte opplysninger. Hvordan du gjør dette er ulikt, alt etter hvilket system gjeldsregisteret bruker, men burde være en forholdsvis enkel oppgave for de fleste (tips: se etter printer-/utskrift-ikon).

Når kommer gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er her allerede. I 2019 kom dette på plass, og det er i dag tre firmaer som har lisens til å drive gjeldsregister. Du kan enkelt se dine opplysninger ved å logge inn hos en av de tre: Experian, Evry, Finans Norge.

Hvem har tilgang til gjeldsregisteret?

lle som skal låne deg penger har tilgang til gjeldsregisteret. Du kan også få tilgang til dine egne opplysninger, ved å logge inn på nettsidene til en av de tre selskapene med lisens til å drive gjeldsregister i Norge.

Hvordan søke i gjeldsregisteret?

Du kan søke i gjeldsregisteret ved å logge deg inn først. Deretter vil du ha tilgang til alle opplysningene om deg. Disse opplysningene skal være oppdatert jevnlig, og er erfaringsmessig oppdatert inntil flere ganger daglig. Hver enkelt gjeldsregister har ulikt oppsett, men du kan enkelt søke ved å se etter søkefunksjonen på siden.

Hvor finner jeg gjeldsregisteret?

Det er per i dag tre selskaper som har lisens til å drive gjeldsregister i Norge. Disse tre er: Evry, Experian og Finans Norge. Nettadressen til disse er: norskgjeld.no, minexperian.no og Gjeldregisteret.no.

Sparekonto, aksjer eller fond?

Velge investering type form

Det er ikke alt som kan planlegges i livet, særlig ikke uforutsette utgifter. Nettopp derfor er det viktig å ha en buffer tilgjengelig, og tenke gjennom langsiktig sparing som ung. Men hvordan skal du egentlig spare? Det finnes mange alternativer, og alle har sine fordeler og ulemper. Hvis vaskemaskinen ryker, vasken tetter seg eller hvis du plutselig får en dyr tannlegeregning, kan dette fort gå utover den hverdagslige økonomien. Derfor er det lurt å lage et sikkerhetsnett for seg selv. De mest vanlige spareformene vi har i Norge, er sparing i aksjer, fond og sparekonto. De fleste starter med høyrentekonto, … Les mer

Slik går du frem for å avslutte ditt kredittkort

Kredittkort

Det å ha et kredittkort kan fungere som et økonomisk sikkerhetsnett dersom uforutsette utgifter skulle dukke opp. Skulle for eksempel bilen ha behov for reparasjon på et verksted rett før lønn, kan det være gunstig å betale med et kredittkort. Betaler du tilbake beløpet du «låner» på kredittkortet fort, vil du dessuten kunne slippe de dyre rentene. Mange opplever imidlertid at bruken av kredittkort tar overhånd, noe som kan resultere i mye og dyr gjeld. Andre ønsker å kvitte seg med kredittkort, for eksempel fordi de skal søke om boliglån. Dersom du har et kredittkort vil kredittgrensen automatisk telle som … Les mer

Hva er reiseforsikring for eldre?

Strand

Reiseforsikring er kjekt å ha når man er på ferie – enten det er i inn- eller utland. Reiseforsikringer kan sikre deg økonomisk ved tap av bagasje, kanselleringer, forsinkelser og lignende. Forsikringen er dessuten god å ha dersom man skulle havne på sykehus eller skades mens man reiser. Det mange ikke vet, er at reiseforsikringer også gir deg sikkerhet her hjemme i Norge. Så lenge du er utenfor ditt eget hjem, gir reiseforsikringen deg en ekstra trygghet i hverdagen. Mange reiseforsikringer har imidlertid en øvre aldersgrense, noe det er verdt å være obs på. Reiseforsikring og aldersgrense Innholdsfortegnelse Reiseforsikring og … Les mer

Slik benytter du deg av mobilbetaling

Mobilbetaling

I dag har majoriteten av nordmenn en smarttelefon, og mye av hverdagen utspilles nettopp via mobilen. Det har blant annet blitt veldig populært med mobilbetaling, noe som betyr at du overfører penger til en annen part via mobiltelefonen din. Enten du skal overføre penger til en venn eller betale for varer i butikken, er det ofte mulig å benytte seg av mobilbetaling. La oss se nærmere på noen av de ulike formene for mobilbetaling som eksisterer! Nettbank på mobilen Innholdsfortegnelse Nettbank på mobilenVippsmCash, Apple Pay og MobilePayGoogle PaySMS-betaling: Banktjenester over SMSSikkerhet ved bruk av mobilbetalingEr mobilbetaling fremtidens viktigste betalingsform?Oppsummering Før … Les mer

Hva er reglene for gebyrer og kontantuttak i utlandet?

Minibank Uttak Gebyrer

Planlegger du å reise på ferie eller jobbreiser til utlandet? Da er du ikke alene om å foretrekke kontantuttak fremfor bruk av kort. Mange føler at de får bedre økonomisk kontroll med kontanter, pluss at de får mulighet til å kjøpe varer i butikker som ikke har bankterminal. Dersom du finner en minibank i utlandet, er det imidlertid ikke gratis å ta ut kontanter. I de fleste tilfeller vil det tas et gebyr! La oss se nærmere på hvilke regler som gjelder når det kommer til gebyrer på kontantuttak i utlandet. Gebyrer ved uttak i minibank i utlandet Innholdsfortegnelse Gebyrer … Les mer

Slik refinansierer du dyre smålån

Refinansiering av smålån

Mange nordmenn har dyre smålån og kredittkortlån. Dette er lån uten sikkerhet, noe som betyr at renten i mange tilfeller er mye høyere enn på lån med sikkerhet. Et forbrukslån kan gjerne ha renter på 12 % eller mer, mens et boliglån til sammenligning kanskje har en rente på rundt 1,5 %. Dersom du har mange smålån å betale ned på, kan dette ofte medføre mange og dyre rentekostnader hver eneste måned. Mange ønsker derfor å refinansiere lånene sine, da dette kan spare dem for tusenvis av kroner årlig. Hva er refinansiering? Innholdsfortegnelse Hva er refinansiering?Bedre økonomisk oversiktSpar tusenvis av … Les mer

Se etter potensielle fradrag i skattekortet!

Skattefradrag skattekort

Mange er ikke klar over at de har rett på fradrag på skatten. Dersom du tar en kikk på skattekortet ditt, vil du se at det finnes mange ulike poster som kan gi rett på skattefradrag. Vi kan for eksempel nevne barn i barnehage, renter på lån og reisekostnader til og fra arbeidsplassen. Med fradrag kan du få litt mindre å betale i skatt, noe som kan gi deg mer penger til overs i hverdagen. Vi skal her se nærmere på ulike ting som kan gi rett på fradrag i skattekortet! Helse og familie Innholdsfortegnelse Helse og familieHar du hatt … Les mer

Ulike måter å betale tilbake restskatt på

Skatt

Fikk du restskatt i årets skatteoppgjør? Da er du ikke alene. Hvert år mottar rundt 800 000 nordmenn restskatt, og det gjennomsnittlige beløpet som må betales tilbake er på 26 000 kroner. Dette oppleves som et stort beløp for de fleste, og kan være veldig merkbart på økonomien. Det å betale tilbake restskatt er det viktig å betale tilbake pengene som avtalt. Hvis du ikke betaler i tide kan det nemlig påløpe forsinkelsesrenter, noe som kan bli fryktelig dyrt. Er du usikker på hvordan du skal klare å betale tilbake restskatt? Vi skal her dele noen tips med deg! Mulig … Les mer

Slik unngår du restskatt

Sjekke skatten

Hvert år venter millioner av nordmenn spent på resultatet av skatteoppgjøret. Det store spørsmålet er alltid: Får du penger tilbake på skatten, eller blir det restskatt? De fleste håper naturligvis på førstnevnte, da dette kan bety ekstra penger til sparing, forbruk eller investeringer! I snitt får nærmere 3 millioner nordmenn tilbake penger under skatteoppgjøret, mens rundt 800 000 opplever å få restskatt. Når man får restskatt er beløpet i gjennomsnitt på rundt 26 000 kroner, noe som kan utgjøre en sur regning! Heldigvis er det mulig å unngå restskatt. Vi skal her se nærmere på hvordan du kan sikre at … Les mer

Lønner det seg med kontantuttak?

kontantuttak minibank

Mange foretrekker å gjøre kontaktuttak i minibank fremfor å bruke kort til betaling i utlandet. Dermed kan de betale kontakt i butikker og restauranter, og la kortet ligge trygt igjen i en safe på hotellrommet. Noen vil nok foretrekke å ha kontanter i lomma, mens andre verger til kortbruk alene. Begge situasjoner vil naturlig nok medføre forelder og ulemper. Når du kun betaler med kontanter, vil du eksempelvis gå glipp av den innbakte kjøpsforsikringen i et kredittkort, for eksempel. Hva er egentlig best – å betale med kort, eller å betale med kontant? Begge deler kan ha sine fordeler og … Les mer

Alle låneprodukter du finner omtaler og artikler om av her på siden er gjenstand for en rangering, og omtales gjerne som «billigste», «beste», «anbefalt» m.m (listen er ikke uttømmende). Vi rangerer låneprodukter etter objektive vurderinger og skal kun fungere som veiledende for det enkelte låneproduktet. Vi vurderer låneprodukter etter parametere som renter, fordeler, lånetype, års- og/eller etableringsbegyr, maks. kreditt. I denne vuderingen gir vi deg informasjon som kan gi deg eventuelle fordeler. Alle vurderinger skal anses som objektive og er ikke nødvendigvis fullt dekkende for produktet eller markedet. Ta alltid en egen vurdering når du skal låne penger – det er tross alt din hverdagsøkonomi det er snakk om. Alle opplysningene her på siden tilstrebes å være korrekte, men feil kan skje og vilkår kan endres. Når du skal søke på et låneprodukt kan du, for din egen skyld, dobbeltsjekke at alle opplysninger du finner her samsvarer med de opplysningene du finner hos annonsøren. Det er alltid en god ide å sammenlign flere produkter for å finne det låneproduktet som gir deg mest for pengene og de beste fordelene!