Ulike måter å betale tilbake restskatt på

Ole Larsen
15.08.2021
68 Visninger
Skatt

Fikk du restskatt i årets skatteoppgjør? Da er du ikke alene. Hvert år mottar rundt 800 000 nordmenn restskatt, og det gjennomsnittlige beløpet som må betales tilbake er på 26 000 kroner. Dette oppleves som et stort beløp for de fleste, og kan være veldig merkbart på økonomien.

Det å betale tilbake restskatt er det viktig å betale tilbake pengene som avtalt. Hvis du ikke betaler i tide kan det nemlig påløpe forsinkelsesrenter, noe som kan bli fryktelig dyrt.

Er du usikker på hvordan du skal klare å betale tilbake restskatt? Vi skal her dele noen tips med deg!

Mulig å dele opp betaling av restskatt

Dersom du har fått mer enn 1 000 kroner i restskatt, får du mulighet til å betale beløpet over to fakturaer. Har du for eksempel fått restskatt på 20 000 kroner, trenger du ikke å betale hele beløpet i én slump.

Betalingsfristen er som regel 20. august for den første fakturaen, og 24. september for den andre fakturaen. Dersom du fikk skatteoppgjøret senere enn 19. august, vil betalingsfristen for den første fakturaen være på tre uker etter at oppgjøret ble klart. Neste regning kommer fem uker etterpå.

Husk at du må betale for restskatten du har blitt fakturert selv om du har endret på skattemeldingen din eller sendt inn klage til Skatteetaten. Fristen må overholdes for å unngå dyre forsinkelsesrenter. Rekker du ikke fristen, vil Skatteetaten anse regningen som «ikke betalt».

Når du mottar restskatt på mindre enn 1 000 kroner totalt, vil du betale hele beløpet på én og samme faktura.

Slik betales restskatt

Selve betalingen av restskatt er nokså enkel. Du kan betale enten med elektronisk faktura (også kalt e-faktura) eller ved hjelp av KID- og kontonummer. Dette kan enkelt ordnes på Skatteetatens nettsider.

Du kan betale via nettbanken din, men dersom du er usikker på hvordan dette gjøres, kan du også betale med en god, gammeldags faktura i banken.

Betale restskatt

Bilde av Nataliya Vaitkevich fra Pexels

Betal restskatt med lån

Dersom du ikke har penger til å betale restskatt, finnes det noen smarte løsninger. Eier du bolig, kan det være greit å sjekke om du kan få et lån med sikkerhet i boligen. Dette kan være et lån med forholdsvis gunstig rente, slik at kostnadene ikke blir så dyre.

Dersom du ikke eier egen bolig, kan du eventuelt ta opp et forbrukslån eller kredittlån. Dette er ofte siste utvei, siden lån som dette kan ha forholdsvis høy rente. Sørg i så fall for at du tar opp lån uten sikkerhet med best mulig rente.

Du kan betale ned restskatten med lånte penger, og deretter betale ned på lånet. Dette vil som regel ikke merkes like godt på økonomien, som dersom du må betale hele restskatt-summen på en gang.

Tvangssalg og påleggstrekk
Dersom du ikke kan eller vil betale restskatten din, finner Skatteetaten alltid en måte å inndrive pengene på. Det er blant annet noe som heter påleggstrekk, noe som går ut på at arbeidsgiveren din blir bedt om å sette til side et visst beløp av lønnen din, og dette går til Skatteetaten.

Eventuelt kan kommunekassereren ta utlegg i skyldners formuesgoder. Disse eiendelene vil deretter begjæres tvangssolgt, slik at pengene kan inndrives.

Sett av penger på en egen sparekonto

Det kan være lurt å sette av litt penger hver måned på en sparekonto. Disse pengene vil du nok aller helst bruke på ferier, bolig eller noe du har lyst på. Sparepenger kan imidlertid også være godt å ha i tilfelle uforutsette utgifter som restskatt.

Ved å sette av et par tusen kroner hver måned, kan du spare over 20 000 kroner i året. Disse pengene kan kanskje dekke hele eller deler av restskatten din.

Les våre artikler om sparing

Privat lån

En annen løsning som kan være aktuell dersom du får restskatt, er å ta opp et privat lån. Dette betyr at du ikke låner i banken, men for eksempel av foreldre, venner eller noen andre. Skriv gjerne en kontrakt med de som låner deg penger, slik at de får en garanti for at pengene tilbakebetales.

Det er noen som er så heldige at de kan få eller låne penger av mor og far (eller andre), noe som er veldig gunstig om du får restskatt. Det er likevel ikke sikkert at du kjenner noen som kan låne deg penger, og da må du trøste deg med et forbrukslån eller øke boliglånet ditt.

Selg ting du ikke trenger

Dersom du har behov for raske penger til å betale restskatt med, kan det være aktuelt å selge ting du ikke trenger. Har du kanskje en ubrukt mobiltelefon liggende, eller en spillkonsoll? Disse tingene kan potensielt ha mye verdi, og hjelpe deg med å dekke gjelden.

Legg ut annonse på Finn.no, Facebook sin markedsplass eller lignende sider, og kryss fingrene for at du får solgt tingene dine. Du kan også selge klær, møbler eller andre ting av verdi.

Få en ekstrajobb

En annen utvei som kan være aktuell når du har fått regning på restskatt, er å jobbe litt ekstra. Dette kan potensielt gi deg noen tusen kroner ekstra i inntekt, noe som kommer godt med dersom du har fått restskatt.

Du kan eventuelt jobbe overtid dersom dette lar seg gjøre. Hør med arbeidsgiveren din! Ellers finnes det mange strøjobber og anbudsjobber som legges ut på Finn.no og lignende sider. Måk snø for noen, eller rydd i hagen deres.

Dette kan være til stor økonomisk hjelp om du ikke kan betale restskatten!

Prioriter annerledes

Mange har et høyt forbruk som kan reduseres med noen enkle grep. Dersom du har fått restskatt, kan du potensielt dekke regningen ved å gjøre litt om på vanene dine. Dropp dyre hobbyer og kafébesøk for en kortere periode, og bruk pengene på restskatten istedenfor.

Dette kan oppleves som kjedelig, men er kanskje det beste alternativet.

Slik blir du kvitt restskatt

Hvis du har fått restskatt kan det føles uoverkommelig å skulle betale det du skylder. Selv om regningen kan deles opp over to fakturaer, er beløpet kanskje så stort at du ikke klarer å dekke det.

Det finnes mange løsninger, inkludert forbrukslån, omprioriteringer, ekstra jobbing og privat salg!

Forfatter Ole Larsen

Hei. Jeg heter Ole og er utdannet økonom. Nå lever jeg av å skrive artikler freelance og reiser jorda rundt. Som utenlandsstudent ble jeg veldig glad i å møte nye folk og kulturer, så det fristet aldri å reise hjem for å starte A4-livet. Derfor har jeg nå besøkt nærmere hundre land og har ikke noen umiddelbare planer om å vende hjem. På fritiden liker jeg å stifte nye bekjentskaper, trene, surfe og lese en god bok! Etter mange år med artikkelskrivning har jeg nå bidratt med tusenvis av artikler innen finans, da mest om kredittkort og forbrukslån, men også om billån og forbrukerøkonomi generelt. Dette er emner som jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om og jeg prøver å skrive informative troverdige artikler, men som på samme tid er interessante og pirrer leserens nysgjerrighet. Sjekk ut nettsiden min her