Sparekonto, aksjer eller fond?

Det er ikke alt som kan planlegges i livet, særlig ikke uforutsette utgifter. Nettopp derfor er det viktig å ha en buffer tilgjengelig, og tenke gjennom langsiktig sparing som ung. Men hvordan skal du egentlig spare? Det finnes mange alternativer, og alle har sine fordeler og ulemper.

Hvis vaskemaskinen ryker, vasken tetter seg eller hvis du plutselig får en dyr tannlegeregning, kan dette fort gå utover den hverdagslige økonomien. Derfor er det lurt å lage et sikkerhetsnett for seg selv.

De mest vanlige spareformene vi har i Norge, er sparing i aksjer, fond og sparekonto. De fleste starter med høyrentekonto, og beveger seg gjerne videre til fond og aksjer etter hvert. Noen alternativer lønner seg mer til langsiktig sparing enn andre, og noen har en større risiko knyttet til seg.

Vi skal se nærmere på de ulike spareformene, hvilke spare-situasjon de passer for og hvorfor det er viktig å ha en buffer. Hvis du har mye usikret gjeld, kan det være en fordel å prioritere nedbetaling av dette før du starter langsiktig sparing. Da slipper du å forholde deg til dyre renter over unødvendig lang tid.

Hvordan benytte en fondskonto?

Dersom du bruker en fondskonto, sparer du i fond og velger selv hvor pengene skal plasseres. Her kan du putte pengene i aktiv forvaltede fond, eller benytte deg av indeksforvaltede fond.

Et aktivt forvaltet fond går ut på at forvalteren i banken jobber for deg, for å oppnå best mulig avkastning for deg. Dette er mennesker som følger godt med på markedet, og ser på både risikoprofil og fondets mandat. Kostnadene er noe høyere, men du får også bedre muligheter for høy avkastning enn ved indeksfond.

Indeksfond tar for seg den generelle utviklingen i referanseindeksen til fondet. Her er det ingen som aktiv følger opp, og jobben blir gjort av maskiner. Derfor blir indeksfond ofte kalt for passive, og kostnadene er for deg er også lavere.

Du kan som regel bytte fond når du vil, sette opp en månedlig spareavtale eller gjøre engangsinnskudd. Dette er en ordning som passer godt for langsiktig sparing, gjerne tre år og oppover. Utakk er vanligvis gebyrfritt, og det koster ingenting å opprette en Fondskonto.

God avkastning er viktig for fremtiden

Sparing er alltid lurt, men det finnes altså forskjellige metoder å spare på. I tillegg til fond, kan du spare i aksjekontoer eller sparekontoer. Sistnevnte er det mest vanlige valget, da flere av oss opprettet disse som yngre.

En sparekonto er alltid tilgjengelig, og du kan disponere pengene fritt – både innskudd og uttak. Her får du en høyere rente enn på en vanlige brukskonto, og du kan opprette en fast spareavtale hver måned. Det er også mulig å sette inn større engangsbeløp. En sparekonto er enkel å åpne i mobilbanken eller nettbanken.

Hvis du ønsker å spare i aksjer, velger du mellom aksjefond eller aksje. Et aksjefond går ut på at en forvalter i banken velger hvor pengene dine skal plasseres. Du kan også investere i enkeltaksjer, men da må du selv ta en vurdering på hva som gir best avkastning.

Det anbefales som regel at du velger et aksjefond. Det krever nemlig kunnskap og tid å satse på enkeltaksjer, samtidig som dette er en spareform forbundet med høyere risiko. Hvis du ønsker å starte med aksjer, kan det være lurt å derfor satse på et aksjefond.

Sett opp en buffer til uforutsette utgifter

Alle vet at det er lurt å spare, men mange tenker ikke over hvor mye de bør spare og alle uforutsette utgifter som kan komme. En bufferkonto er et ord som har vært mye i vinden de siste ordene. Dette betyr helt enkelt en sparekonto, som kun skal brukes til uforutsette utgifter.

En bufferkonto skiller seg ikke ut fra andre sparekontoer, men denne kontoens formål skal ikke være langsiktig sparing. Hvis du for eksempel går på en skattesmell, får en dyr regning fra verkstedet eller hvis barnet trenger regulering, er det greit å ha litt ekstra penger satt til side.

Ettersom en bufferkonto kun skal være et ekstra sikkerhetsnett, er det lett å la seg friste når en får lyst på raske penger. Men når du først trenger summen, vil du takke deg selv for at du lot den stå i fred. For å hjelpe deg selv og for å redusere fristelsen, lønner det seg å opprette en bufferkonto i en annen bank.

Når bufferkontoen står i en annen bank, ser du ikke beløpet hver gang du logger deg inn i nettbanken. Du «gjemmer» kontoen for deg selv, og sjansene for at beløpet får stå i fred øker. Men hvor mye trenger du egentlig å ha på buffer? Det skal vi se nærmere på.

Hvor stor buffer behøver du?

Hvor mye du bør ha på buffer, avhenger av livssituasjonen din. Er du student og leier? Er du ung med leilighet og fulltidsjobb? Er du etablert med bil, barn og rekkehus? Eller kanskje du er enslig med barn? Her kan ulike uforutsette utgifter oppstå, og hvor vi er i livet og hva vi eier, gir oss en føring på hvor stor buffer i trenger.

Når du er student og leier hybel, trenger du ikke så alt for mye i buffer. Sett gjerne av 5 000 kroner, slik at budsjettet ikke ryker om du plutselig får en dyr strømregning eller må fjerne en visdomstann. Når du har kommet deg i jobb og kjøpt leilighet, bør du ha litt ekstra på lager.

Unge som eier og jobber fulltid, bør ha mellom 10 000 og 15 000 kroner. Selv om leiligheten er ny, kan ting som en tett vask eller ødelagt vaskemaskin fort bli dyrt. Hvis du nettopp har kjøpt har du som regel ikke mye igjen på sparekonto, så en buffer er godt å ha.

Dersom du er etablert med samboer, rekkehus, barn og bil, trenger du en betydelig større buffer. Hvis huset er gammelt, er det lurt å sette av litt ekstra enn hvis det er nytt. Tannlegeregninger, regulering og vedlikehold blir fort dyrt. Sett gjerne av 30 000 kroner eller mer, for å sikre at budsjettet ikke sprenges ved en uforutsett utgift.